“På seg selv kjenner man ingen”
Seksualiteten på et spekter når hjernen tenker annerledes: Nevrodivergens, normer og nye perspektiver.
Det er mye snakk om nevrodivergens for tiden, om hvordan autisme, ADHD og andre kognitive variasjoner påvirker hvordan vi lærer, jobber og samhandler sosialt. Nevrodivergente utfordrer samfunnets forventninger, men tilbyr også nye og andre måter å forstå verden på. Men det er én ting vi fortsatt snakker altfor lite om: Hvordan nevrodivergens påvirker seksualitet, intimitet og fysisk nærhet. For hva skjer når hjernen din bearbeider sanseinntrykk annerledes? Når kroppens forventninger til berøring, rytme og nytelse ikke samsvarer med de usagte reglene for hva som skal være “normalt”?
Hva om vi sluttet å anta?
Det heter seg gjerne at “på seg selv kjenner man andre”, men gjør vi egentlig det? Når hjernen divergerer fra “det normale” vil også hjertet, kroppen og sansene danse sin egen unike rytme. Vi er alle nevromangfoldige, men vi er ikke alle nevrodivergente!
Vi lever i et nevrotypisk samfunn med et felles sett av forventninger til intimitet, seksualitet og kjærlighet. Når en nevrodivergent deler sine preferanser eller livsnødvendige tilpasninger for å unngå å bli overveldet og utbrent, er dessverre responsen fra mange nevrotypiske raskt ute med å si at “Du ser jo ikke autistisk ut”, eller “alle har jo litt ADHD…”. Nei, vi er ikke alle nevrodivergente, og nevrodivergente kan ikke bare ta seg sammen uten enorme kostnader i etterkant. Kostnadene ser du ikke fordi restitusjonen gjøres gjerne i ensomhet for å klare å ta seg sammen i en nevrotypisk verden. Begrepet “maskere” brukes gjerne om denne overtilpasningen. Maskering blir et nødvendig onde og tidvis en fordel, all den tid nevrodivergente blir stigmatisert og mister verdifulle muligheter i arbeidsmarkedet eller relasjonelt. Men kostnadene for “høy-maskerende nevrodivergente” er at en heller ikke får muligheten for tilrettelegging. Tilrettelegging som kunne spart mange for utbrenthet, og i ytterste konsekvens uførhet. Seksualiteten er gjerne noe av det siste som får oppmerksomhet når vi snakker om menneskers psykiske og fysiske helse. Det betyr ikke at den er en isolert og ubetydelig del av helheten, snarer tvert i mot. Du kan lese mer om seksuell helse på helsedirektoratets sider her Seksuell helse er psykisk helse.
Nevrodivergens og seksualitet: Usynlige forskjeller
Berøring skal være forførende, blikkontakt bør føles naturlig, og et kyss skal vekke seksuell opphisselse. For mange nevrodivergente er det ikke så enkelt. Noen trenger mer intens stimulering for å føle noe i det hele tatt, mens andre blir overveldet av forsiktig berøring og trykk. Noen finner dyp trygghet i gjentakende bevegelser, mens andre strever med å tolke partnerens signaler. Dette kan føre til misforståelser, men ikke minst skam. Mange nevrodivergente har følt seg annerledes og feil, men sårbarheten for å føle seg annerledes forhøyes i mer intime relasjoner. Når du ikke reagerer slik det er forventet av deg, kan det føre til overtilpasning, unnvikelse, men også avvisning fra en forvirret motpart. Hvis du trenger tid der andre vil ha spontanitet, trenger du å være trygg nok i deg selv til å be om et annet tempo. Det kan være vanskelig all den tid du føler at det er noe “feil” med deg. Å lengte etter en dyp, sanselig utforskning, men bli møtt med enkle maler for hvordan sex "skal" være, kan for mange føle til en forstrekking og performativitet i seksuelle møter og relasjoner. For mange starter utfordringene lenge før en seksuell situasjon. Det kan ligge i de subtile kodene for hvordan flørt, dating og intimitet skal gjennomføres. Om du ikke intuitivt “snakker samme språk”, kan veien inn i romantiske relasjoner føles som en labyrint uten kart. Men møtt på riktig måte, enten det er av andre nevrodivergent eller nevrotypisk, kan seksualiteten virkelig ta herlige og kreative retninger.
Sex på et spekteret fra subtil til intens
Å være nevrodivergente gjør at en opplever verden gjennom et annet filter, dette er derfor også overførbart til seksuell nytelse. De “fem erotiske blueprintene”, utviklet av somatisk sexologen Jaya, kjent fra Netflix-serien Sex and Goop, kan gi et godt rammeverk for å utforske seksualiteten på et spekter fra subtil til intens.
Energetisk – Tenningsmønsteret er knyttet til spenning, avstand og forventning. Energetiske personer responderer sterkt på subtile berøringer, øyekontakt og seksuell lengsel. De kan bli overstimulert av for direkte eller intens berøring.
Sensuell – Finner nytelse i en helhetlig, sanselig opplevelse. De nyter berøring, dufter, musikk, teksturer og atmosfære. Sensuelle personer kan slite med å nyte sex hvis de er stresset eller omgivelsene ikke er “perfekte”.
Seksuell – Har en direkte tilnærming til sex og blir tent av klassiske seksuelle stimuli som nakenhet, penetrasjon og orgasme. De liker effektivitet og kan oppleve frustrasjon hvis sex blir for “komplisert” eller emosjonelt krevende.
Kinky – Tenningsmønsteret er knyttet til det som oppfattes som tabu eller uvanlig. Dette kan være både psykologisk (dominans/underkastelse, maktspill) og fysisk (spanking, bondage, osv.). Kinky personer kan ha en sterk utforskertrang og nyter variasjon.
Shapeshifter – En kombinasjon av alle de andre blueprintene. Shapeshiftere har ofte en stor erotisk appetitt og kan tilpasse seg partnerens behov, men kan også føle seg undervurdert hvis de ikke får hele spekteret av stimuli de lengter etter.
Disse blueprintene kan brukes til å utforske egne preferanser og gjøre kommunikasjon rundt seksualitet i relasjoner lettere. Mange opplever at de ikke passer helt inn i en av disse kategoriene, og det er fordi vi er mennesker og ikke kategorier. Tenk heller at seksualitet er ferskvare, hva du ønsker og trenger kan variere i løpet av livet og relasjoner du har til deg selv og andre. De ulike erotiske markørene kan være en inspirasjon til utforskning, bli bedre kjent med deg selv og dine preferanser. Det kan være fint å vite om du f.eks. føler det er viktig å kunne forutse det som skal skje, trenger mer variasjon for å føle tenning og opphisselse, ønsker verbale retningslinjer for å forstå hva du eller partneren vil ha. Andre igjen opplever det slitsomt eller forvirrende å skullle snakke mye sammen underveis, men vil heller snakke i forkant eller lage pauser. Poenget er å åpne opp for en mer inkluderende forståelse for hvordan intimitet fungerer på et spekter, at vi har ulike måter å sanse på og ta inn verden.
Løsningen ligger ofte i “det såkalte” problemet
Den største utfordringen for nevrodivergente er ikke at vi ikke kan føle lyst, kjærlighet eller tiltrekning - men at vi lever i en verden som fortsatt opererer med såkalte script for hvordan sex, intimitet og kjærlighet skal oppleves og praktiseres. Kanskje er det på tide å stille andre spørsmål. I stedet for "Hva liker du?", kan vi spørre: "Hvordan opplever du berøring?" I stedet for "Hva tenner deg?", kan vi spørre: "Hva får deg til å føle deg trygg, fri eller nysgjerrig?
Kanskje er løsningen enklere enn vi tror? Vi kan starte med å utvidet spekteret og åpne opp for flere måter å være-, sanse,- og føle på - fremfor å presse oss inn i forhåndsdefinerte script. Husk derfor at “på deg selv kjenner du ingen”, og det finnes ingen objektiv fasit bortenfor din fasitt når det kommer til din kropp og nytelse. Spørsmålet blir da heller, er vi klare til å lytte?
